Smilefjesordningen er ett år. Nå kan inspeksjonen bli strengere

Smilefjesordningen trådte i kraft 1. januar 2016. Siden da har samtlige av Norges over 8.000 serveringssteder blitt inspisert, mange av dem flere ganger.

Inspeksjonene har vurdert hygienestandarden på stedene, og gitt hvert serveringssted karakter fordelt på tre symboler: smilefjes, strekmunn, eller surmunn.

Resultatet er oppløftende, mener seniorrådgiver Atle Wold i Mattilsynet.
67,1 prosent av stedene har per i dag fått smilefjes, 30,7 prosent har fått strekmunn, og 2,2 prosent har fått surmunn.

Dette betyr smilefjes-symbolene

Hensikten med Smilefjesordningen er å gjøre det lettere for publikum å velge spisesteder med god hygiene og matsikkerhet. Derfor er serveringsstedene pliktige til å henge opp smilefjes-rapporten fra Mattilsynet ved inngangen, lett synlig for gjestene før de velger om de vil gå inn eller ikke.

Smilefjesene kan også søkes opp på Matportalen.

• En smilende munn betyr at inspektørene ikke har funnet brudd på regelverket eller bare bagatellmessige forbedringspunkter.
• Strekmunn betyr at det er funnet brudd på regelverket, og at serveringsstedet er pålagt å rette opp dette.
• Surmunn betyr at det er funnet alvorlige eller gjentatte brudd på regelverket, og at serveringsstedet er pålagt å rette opp dette.

Flest bommer på matmerking av allergener

– Det kravet som det syndes mest mot, er det nye kravet til merking av allergener på uemballert mat. Der er det mange restaurantdrivere som ikke har fått med seg alle detaljene. Forskriftene er likevel veldig tydelige på hva som skal merkes, sier Wold.

Han mener derfor at kravet til merking av allergener ikke er noe stort offer for restaurantene.

– Det gjelder bare å ha tunga rett i munnen slik at man får med seg alle de aktuelle allergenene, også alle nøtteslag, sier han.

Andre gjengangere blant grunnene til å gi spisesteder et dårlig smilefjes, er renholdstandard og hygieneforebyggende tiltak.

Flere krav i Smilefjesordningen

Når Smilefjesordningen nå går inn i sitt andre år, kan det være at mangler inspektøren fra Mattilsynet første gang så gjennom fingrene med, viser seg å være mer alvorlig enn først antatt.

I startfasen for merkeordningen har Mattilsynet heller ikke gjennomført systematisk sjekk av alle kravene i forskriftene.

IK-mat blir enkelt med fargekoding!

Få smilefjes ved å ha orden på kjøkkenet - bruk produkter med fargekoding. Se utvalget vårt her.

VIS

– For å klare å kontrollere 8000 virksomheter på bare åtte måneder, har vi hittil konsentrert oss om 11 obligatoriske punkter. I tillegg har vi naturligvis påtalt også brudd på de andre kravene der vi har observert det, sier Atle Wold.

– Nå er vi i gang med runde to. Målet er å bruke alle kravene i hver inspeksjon. Kravene henger ofte sammen med hverandre, derfor er det viktig å se på helheten og ikke bare de enkelte elementene, sier han videre.

Her kan du laste ned hele Mattilynets veileder til Smilefjesordningen.

Så lenge varer et smilefjes

Atle Wold anbefaler alle som driver serveringssted å lese veilederen godt, i stedet for å vente på kontrollørene fra Mattilsynet.
Selv om serveringsstedene har mulighet til å rette opp manglene og dermed få en ny smilefjesvurdering, er det likevel ikke slik at surmunner eller strekmunner forsvinner helt med det første.

– Hvis en driver retter opp påtalte mangler innen fristen vi setter, har Mattilsynet plikt til å foreta et nytt tilsyn, eventuelt forholde oss til dokumentasjon. Dermed kan serveringsstedet gå fra for eksempel strek til smil. Men strekmunnen vil likevel stå som historiske data på nettet. Der ligger de tre foregående smilefjesrapportene. Det er derfor best å være i forkant, råder han.

Krav om å henge opp rapporten

Etter hvert som publikum blir vant til Smilefjesordningen, regner Atle Wold med at flere vil sjekke smilefjes digitalt, før de velger å gå til et spisested eller ikke. Siden alle data ligger tilgjengelig ikke bare hos Mattilsynet men også på Data Norge, tror han også at de vil dukke opp på andre apper og nettsider.

Dermed vil det bli enda mindre fristende for en virksomhet å gjemme bort arket med manglende smil.
Men allerede i dag har virksomhetene et klart krav om å henge opp rapporten, lett synlig og umiddelbart, det vil si allerede mens inspektøren er på stedet.

– Vi har erfart at noen tar ned rapporten etterpå. Hvis det oppdages, er det grunnlag for at vi gir virksomheten et dårligere smil. I tillegg lever altså det faktiske smilefjeset i beste velgående digitalt uansett. Det er derfor liten vits i å gjemme det bort, påpeker Wold.